Det spørsmålet fikk jeg nylig fra ei klient. Deler mitt svar med dere også.
Ja, det kan hjelpe, men kanskje ikke slik mange tenker.
Jeg vil heller anbefale «reflective journaling» enn å føre en vanlig dagbok. Noen forskning kaller det for helsefremmende skriving.
En dagbok handler ofte om hva som skjedde i løpet av dagen.
«Reflective journaling» handler mer om hvordan du opplevde noe og hva du kan lære av det. Du kan tenke på det som en dyp samtale med deg selv på papir! 💫
I stedet for bare å spørre hva skjedde, kan du for eksempel spørre:
👉Hva la jeg merke til i denne situasjonen?
👉Hva følte jeg, hvor?
👉Lurer på hvorfor jeg reagerte slik?
👉Hva kan jeg lære av dette? Akkurat det siste kan ta litt tid før de refleksjonene kommer. La det heller ligge litt om du ikke kommer på noe med en gang.
For eksempel:
«Jeg hadde et møte på jobb i dag og delte en idé. Etterpå merket jeg at jeg følte meg litt nølende mens jeg snakket. Når jeg tenker over det nå, tror jeg det handlet om at jeg var usikker på hvordan ideen min ville bli mottatt. Hvorfor føler jeg slik på arbeidsplassen? 🤔 »
Når du skriver det ned, skjer det noe interessant. Du skaper litt avstand til opplevelsen. Du senker tempoet. Når du har skrevet en stund, og ser tilbake på hva du har skrevet så vil du kunne se mønstre over tid , og nye innsikter oppstår.
Du blir bedre kjent med deg selv, og noe de fleste av oss kan ha stor nytte av!
Det trenger ikke være langt. La ordene flyte.. Noen få minutter kan være nok.
Du kan for eksempel spørre deg selv om dagen din;
• Hva gjorde mest inntrykk på meg i dag?
• Hva la jeg merke til i meg selv?
• Hva overrasket meg?
• Hva ville jeg gjort annerledes neste gang?
Små refleksjoner kan rett og slett bidra til økt selvinnsikt og utvikling over tid! Noe både du selv og omgivelsene dine kan nyte godt av.
